7 av 10 svensker har skjønt det
22.06.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Söta bror går til urnene i september. Forhåpentlig får den sittende regjeringen fornyet tillit. Årsaken er åpenbar. Allianseregjeringen har innført viktige reformer som har styrket verdiskapingen i tjenestesektoren. Med skattefradraget for tjenester utført i hjemmet og den nye loven om valgfrihet som ble innført i fjor, har svenskene gjennomført det jeg håper og tror er irreversible reformer. Folk flest vil ha valgfrihet. Dette bekreftes i en fersk undersøkelse som viser at 7 av 10 svensker vil ha valgfrihet mellom ulike tjenestetilbydere.
De rødgrønne har lovet å fjerne skattefradraget for tjenester i hjemmet, og med gamle kommunister i en fremtidig regjering (som Lars Ohly i Venstrepartiet) er det liten grunn til å tro at de rødgrønne vil anstrenge seg for å gi svenskene større valgfrihet.
Men hva mener egentlig svenskene om konkurranse og valgfrihet? En helt ny undersøkelse viser det vi har konstatert i Norge tidligere: Partienes velgere er ofte langt mer pragmatiske og liberale enn hva partiledelsen i de enkelte partiene er.
Den svenske meningsmålingen (utført av Novus Opinion for Vårdföretagarna: http://www.vardforetagarna.se/web/Allmanheten_om_vinst_inom_vard_skola_och_omsorg_21_maj_2010_2.aspx) viser at et flertall synes det er bra at det finnes private virksomheter innen skole, pleie og omsorg. Bare 30 prosent mener det er dårlig at det finnes et privat innslag av denne type skattefinansierte velferdstjenester.
Blant regjeringens velgere er det nærmere 90 prosent som synes det bra med privatdrevne tjenester. Mer interessant er det at 40 prosent av Miljøpartiets velgere mener det samme. 20 prosent av Miljøpartiets velgere er usikre på om privat drift er bra. Dette er et parti som har økende oppslutning og som er sentralt i en rødgrønn allianse.
”Sossarna” er mer skeptiske. Her mener 21 prosent at privat drift er bra. 17 prosent er usikre. Men, her må jeg nevne at mange sosialdemokratisk styrte kommuner har konkurranseutsatt en rekke tjenester. Blant annet er godt over halvparten av de rundt 70 kommunene som nå skal innføre brukervalg i hjemmetjenestene i Sverige styrt av rødgrønne politikere.
Venstrepartiet (Sveriges SV) er skeptiske til privat drift. Kun 11 prosent av partiets velgere er positive til privat sektor.
En interessant observasjon er også at Kristeligdemokratene (KD) – Sveriges utgave av KrF – har de velgerne som mest positive til private. Hele 95 prosent av KDs velgere er positive til privat drift. Jeg håper KrF legger merke til dette og spør seg hva det kan komme av.
Et presidentvalg som peker fremover!
10.06.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Jeg vil gratulere NHO med valget av ny president og visepresident! Den nyvalgte presidenten Kristin Skogen Lund sa i sin tale på generalforsamlingen at tiden er inne for reformer i offentlig sektor som bidrar til en mer produktiv bruk av ressursene. Hun har helt rett. Dette er vår viktigste utfordring dersom det skal ha noe mer enn historisk interesse å snakke om en nordisk velferdsmodell i fremtiden. Jeg ser frem til å samarbeide med Kristin i arbeidet for reformer i offentlig sektor som inkluderer privat sektor i tjenesteproduksjonen.
Det er også med stolthet vi gratulerer NHOs nye visepresident Heine Wang. Heine har lang fartstid fra NHO Service.
Dette valget gjenspeiler også det viktige skiftet i retning av økt betydning for tjenestesektoren. Slik sett er dette valget en milepæl som helt sikkert også vil gi seg uttrykk i næringspolitiske prioriteringer.
Stopp piratiseringen!
07.06.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Hvilken rolle skal privat sektor spille for å møte utfordringene i pleie- og omsorgssektoren? For norsk Sykepleierforbund er svaret enkelt: Private selskaper har overhodet ingen plass i vår velferdsmodell. Under sykepleierstreiken tidligere i år ble private selskaper omtalt som ”pirat sektor” av Sykepleierforbundet. Organisasjonen med det villedende navnet ”For velferdsstaten” har også ”pirat sektor” som tema på sin konferanse i september. Er de klar over hva de gjør? I sin iver etter å kjempe mot enhver endring av det bestående driver de regelrett sjikane av de flere hundre ansatte som hver dag gjør en kjempejobb for pleietrengende. Jeg skulle ønske denne debatten kunne dreie seg om realiteter. Hvorfor kan vi ikke diskutere kvalitet, trivsel, sykefravær, karrieremuligheter og innovasjon? Jeg utfordrer ledelsen i Sykepleierforbundet til å komme på banen med interessante argumenter basert på fakta? Har de noen argumenter, eller ser de verden med ideologiske skylapper?
Det er i det hele tatt merkelig hvordan sykepleiernes fremste tillitsvalgte i Norge ser ut til å anstrenge seg for å skremme folk vekk fra sykepleieryrket. Studentlederen i Norsk Sykepleierforbund, Bård Nylund har frarådet unge å bli sykepleiere (!) (i Dagbladet 30.05.2010). Det er visstnok så vondt og vanskelig å være sykepleier at man helst bør droppe alle tanker om et slikt yrke. Snakk om sjarmoffensiv! Sykepleierforbundets leder, Lisbeth Normann, fremstår heller ikke som en fargerik reklameplakat for sykepleieryrket når går hardt ut mot at sykepleiere skal kunne ha flere arbeidsgivere å velge mellom. Det er komisk men også dypt tragisk med tanke på hvilket behov vi har for å rekruttere unge mennesker til en sektor som bare blir viktigere. Hvem er det egentlig som undergraver velferden?
Det slår meg at man tenker litt annerledes over kjølen. I Sverige har Vårdförbundet, det svenske sykepleierforbundet, i mange år jobbet for private alternativer og kurs i entreprenørskap for sine medlemmer. Tanken er at et større utvalg arbeidsgivere bidrar til mer spennende arbeidsplasser og selvsagt også bedre betingelser. Konkurranse om kompetanse er til fordel for den det konkurreres om, nemlig arbeidskraften. Så kan man spørre om hvem – svenskene eller nordmennene – som ligger nærmest i å tjene sine medlemmers interesser. For meg er det opplagt. Private bedrifter innen pleie og omsorg tilbyr gode arbeidsplasser med alt hva det innebærer av gode vilkår. De er ikke kopier av kommunene. Det er ingen bedrifter. Men, dermed er det ikke sagt at de driver piratvirksomhet. Dersom sykepleierne i Norge har en ledelse som tror at alternativet til offentlig sektor er pirat sektor, så bør medlemmene vurdere hvorvidt de er tjent med en ledelse med så mangelfull innsikt i hvordan den nordiske velferdsmodellen er skrudd sammen.
Vektere er som folk flest
04.06.10 | Annet | Ingen kommentarer.
”Det er ikke sikkert at resultatet ville blitt så mye annerledes dersom vi skulle gjort en tilsvarende kontroll av dere som er her i dette rommet i dag”, sa politiinspektør Bjørn Vandvik ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen ved Oslo politidistrikt til de fremmøte under den årlige presentasjonen av politiets vandelskontroll av ansatte i vaktselskapene.
Det er viktig for oss å få frem at ansatte i vaktselskapene er som folk flest. Det er en utbredt oppfatning at vektere er mer troende til å begå lovbrudd enn resten av oss. Politiet bekrefter at virkeligheten er en annen.
Politiinspektør Bjørn Vandvik kunne fortelle at av de til sammen 270 vandelsanmerkningene handlet hele 197 (60 pst) om brudd på vegtrafikkloven. Det kan være mer eller mindre alvorlige brudd på reglene. Typiske brudd er at man har kjørt bil i strid med skiltforskriftene.
Jeg er veldig glad for dette gode samarbeidet med Politiet i Oslo som bidrar til å svekke myter om ansatte i vekterbransjen. Vi håper nå at politiet i flere byer innleder et tilsvarende samarbeid med bransjen.
I tillegg til bransjens samarbeid med politiet for å redusere kriminalitet bidrar den til andre samfunnsnyttige oppgaver. Våre egne statistikker viser f. eks at vektere i 2009 ga førstehjelp til 937 personer. Vektere reddet livet på 232 personer (!) Mange av disse var personer som hadde tatt overdoser av narkotika. Dette er sider ved vekterbransjen som fortjener langt større oppmerksomhet.
Jeg er glad for at mediene denne gangen rapporterer et mer nyansert bilde av bransjen enn hva vi er vant til.
Noen av oppslagene:
http://www.dagbladet.no/2010/06/03/nyheter/innenriks/vekterbransjen/vektere/11987899/
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politiet-bryter-loven-sjekker-ikke-vekternes-rulleblad-3221803.html
Dejligt å være norsk i Danmark… og litt frustrerende
01.06.10 | Annet | Ingen kommentarer.
”Endringsviljen er som kjent omvendt proporsjonal med avstanden til skifteretten”, sa Marten van Engeland, formann i DI Service, vår danske søsterorganisasjon. Van Engeland innledet på den årlige Servicedagen til DI Service. Poenget hans var at dansk økonomi er i krise. I en krise må man tenke nytt for å finne veien ut av krisen. Van Engeland ble støttet av Bertel Haarder, den populære innenriks- og helseministeren: ”Vi har en krisebevissthet i Danmark nå. Nå må vi finne ut hvordan vi kan få mer velferd for de samme pengene”, sa Haarder og understreket at regjeringen prioriterer å legge til rette for et økt privat innslag av privat tjenesteproduksjon i offentlig sektor.
Haarder var imponerende konkret. 26 prosent av den tjenesteproduksjonen det offentlige har ansvar for blir ivaretatt av private virksomheter. Potensialet er mye større. Haarder har satt som mål at omfanget av konkurranseutsetting skal øke med 1 prosent hvert år frem til 2015. For å fremme konkurranse har regjeringen blant annet opprettet nettstedet Udbudsrådet (www.udbudsraadet.dk) som skal gi råd og tips om hvordan man lykkes med konkurranseutsetting.
Det er lett å forstå den danske regjeringens satsing. Danskene har et høyt avgifts- og skattetrykk sammenlignet med oss (og det sier ikke lite) og en offentlig sektor som utgjør 28 prosent av BNP (størst blant EU 15 landene). Følgene av finanskrisen har rammet danskene hardt. Begrensede ressurser må forvaltes bedre. Regjeringen vet at konkurranseutsetting kan gi store besparelser kombinert med god kvalitet på tjenestene.
Dessuten vet regjeringen at danskene er mest opptatt av kvaliteten på tjenestene. I en ny landsomfattende undersøkelse, (Megafon for DI) kom det frem at hele 85 prosent av danskene mener det viktiste er at kvaliteten på tjenestene er god. Hvem som faktisk leverer tjenestene spiller mindre rolle.
Jeg har tidligere skrevet at vi kan lære av svenskene. Men, det er absolutt mye å lære fra Danmark også. Ikke minst var det spesielt for en nordmann å oppleve en selverklært marxist snakke varmt om betydningen av innovasjon i offentlig sektor og hvilken rolle privat sektor burde spille. Ole Sohn, finanspolitisk talsmann for Sosialistisk Folkeparti (SVs søsterparti) mente at konkurranseutsetting er bra fordi det bidrar til bedre ressursutnyttelse og gode arbeidsplasser. Jeg må innrømme at da var det både dejligt og frustrerende å være norsk i Danmark. Dejligt fordi det viser at pragmatiske løsninger er mulig uansett politisk ståsted, og frustrerende fordi jeg vet at Ole Sohn antagelig har få meningsfeller i SV, foreløpig.
Ombud med slagside
06.05.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Det var som å være på et 1. mai arrangement i Arbeiderpartiet eller SV. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik holdt en glødene tale og forklarte hvorfor 1. mai er den viktigste dagen i året.
Dette skjedde på et seminar om arbeidsinnvandring til Norge under overskriften ”fortsatt diskriminering” som Likestillings- og diskrimineringsombud arrangerte i Oslo sist uke. Det var et såkalt åpent temamøte og 1. mai-lunsj.
Ombudet skal kjempe for rettighetene til handikappede, innvandrere og andre grupper. Ombudet skal slåss for likestilling og mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion og hudfarge. I denne kampen bør Sunniva Ørstavik lete etter allierte i alle politiske leire. Det er provoserende at Ørstavik ikke skjønner at de hun er satt til å forsvare er tjent med et bredt politisk engasjement.
I steden har ombudet plassert seg selv meget tydelig på venstresiden i norsk politikk og snakker her til sin menighet. Dette kan lett skape barrierer for å vinne allierte på høyresiden. Sunniva Ørstaviks klienter fortjener en bedre strategi.
Overgrep fra LO og regjeringen av de organiserte renholdsbedrifter.
03.05.10 | Annet | 1 kommentar.
1.mai (ikke tilfeldig valgt) sendte regjeringen ut melding om at det fra 1.1.2011 blir innført Regionale Verneombud (RVO) i renhold og hotell/restaurant.
De kaller dette for verstingbransjene. Dette er provoserende for oss i NHO Service som organiserer bedrifter som betaler meget anstendige lønninger. Også vi ønsker å bekjempe kriminelle virksomheter som utnytter svake grupper ved underbetaling og slette arbeidsvilkår. Hadde RVO vært en løsning skulle vi med glede betalt de 2,5 millioner dette vil koste årlig.
Det er også vanskelig å svelge at verneombuden blir ansatt i fagbevegelsen for vår regning, og som Roar Flåthen håper vil bidrar til flere LO medlemmer.
Et stort problem er dessuten at RVO ikke kommer til å ha noen fullmakter i forhold til lønnsvilkår som er den største konkurransefaktoren i renholdsbransjen. De kommer heller ikke til å ha noen fullmakter i firmaer som har eget verneombud.
Det er også vanskelig å leve med at ueriøse foretak ikke vil få noen RVO-regninmg, rett og slett fordi slike foretak er vanskelig å spore opp. Både NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) har innstendig bedt regjeringen om å innføre en godkjenning/kontrollordning av bransjen, men regjeringen har sagt nei.
Dermed sitter de seriøse bedriftene igjen med regningen og blir enda mindre konkurransedyktige i forhold til de useriøse.
Vi har sagt nei til RVO i mange lønnsoppgjør. Nå opplever vi at regjering og LO går sammen i tospann og skaper et overgrep som vil skade renholdsbransjens alvorlig. Den norske/nordiske modellen for trepartssamarbeid i arbeidslivet er åpenbart ikke fungerende. Vi er overkjørt med dårlig begrunnelser. Følgende NTB-melding er sterk lesning.
SV angriper ”unga våre”
30.04.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Regjeringens angrep på private barnehager kommer ikke akkurat som en bombe. Barnehager er bra
men så fort det er privat er det selvsagt ikke fullt så bra, for å si det forsiktig.
Ingen partier har snakket mer om ”unga våre” enn SV. De har et oppriktig engasjement for barn og det er selvsagt veldig bra. Ingenting er bedre enn det. Barna er fremtiden. Men, dette partiet har også et velkjent og like oppriktig engasjement for å styrke offentlig sektor på bekostning av alt som er privat. Da er det et problem for dem at flertallet av norske barnehager er privatdrevne.
Det er omtrent ingen, bortsett fra SV, som har motforestillinger mot at andre enn det offentlige selv skal kunne drive barnehager. Jeg tror ikke partiets velgere en gang har noe spesielt imot privatdrevne barnehager. Velgerne deres er nemlig mer pragmatiske og liberale enn de ideologiske faneførerne i partiledelsen.
Med forslaget til nytt finansieringssystem for de privatdrevne barnehagene vil SV effektivt strupe de private barnehagene. Forslaget innebærer blant annet at det skal settes betydelige begrensninger på hvor mye eieren av en barnehage kan ta ut i utbytte. Dagens gode barnehagedekning skyldes nettopp at vi har en så stor andel private barnehager. Dersom man river teppet vekk under dem blir barnehagedekningen også deretter.
Ingen av dem som driver private barnehager vil kjenne seg igjen i beskyldninger om at de ”bare driver butikk” og har store utbytter som hovedmål. For øvrig er jeg av den oppfatning at det ikke er noe galt i å drive butikk, tvert i mot, men her virker det som om SV har fått lov til å drive et ideologisk korstog mot private aktører. De som taper er barnefamiliene og de mange tusen dyktige ansatte i private barnehager som gjør noe mer enn å snakke om ”unga våre”.
Hvis SV virkelig setter hensynet til barna først bør de forholde seg til fakta. En fersk undersøkelse viser at foreldre med barn i private barnehager er vesentlig mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale barnehager. I følge professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI bør det offentlige lære service og ledelseskultur av de private. I sin kommentar til undersøkelsen sier han også at ”det ideelle er en blanding av offentlig og privat hvor man letter kan foreta direkte sammenligninger og påpeke svakheter”. Ja, det ville vært det ideelle på en hel rekke tjenesteområder. Brukerne av tjenestene fortjener at det finnes flere måter å gjøre ting på og at man faktisk har valgmuligheter. SV må lære seg at privat sektor ikke er en trussel, men en forutsetning for målene om full barnehagedekning.
Datalagringsdirektivet svekker tilliten mellom bedrifter og kunder
15.04.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Debatten om EUs datalagringsdirektiv raser videre. Regjeringens høringsfrist er ute. To av regjeringspartiene er mot direktivet. I opposisjonen er FrP motstandere av direktivet og i Høyre er meningene sterkt delte. Faren for å sette EØS-avtalen i spill trekkes frem som et viktig hensyn blant dem i Høyre som er for direktivet. Juridiske eksperter har i betenkninger avvist at EØS-avtalen står i fare ved et eventuelt norsk veto. Og vi må ikke glemme medlemsland i EU har latt være å innføre direktivet i nasjonal rett.
En side ved debatten som har fått lite oppmerksomhet er hensynet til næringslivet. Det er noen som må gjøre jobben når det offentlige vil samle inn og lagre inn enorme mengder av trafikkdata. Teleoperatørene og leverandører av internettjenester er de som må gjøre jobben dersom direktivet blir implementert i norsk rett. Denne tjenesten som de private selskapene dermed blir pålagt må de også kunne forvente betaling for. Når Telenor, NetCom eller andre skal lagre informasjon om sine kunder, som de ikke trenger for å kunne utføre den avtalte tjeneste, så er det for meg helt opplagt at dette er noe staten må betale for. Så langt er det uklart hvem regjeringen mener bør ta regningen for datalagringen, og praksis varierer i EU-landene.
I næringslivet er tillit selvsagt helt grunnleggende. Bedriftene er avhengige av kundenes tillit. Hele poenget med merkevarer er jo nettopp tillit. Telenor, NetCom og de andre som blir berørt av direktivet har inngått et tillitsforhold til sine kunder – en kontrakt mellom to parter. Med datalagringsdirektivet pålegges tele-og internettselskapene å gi fra seg informasjon om sine kunder til staten. Man slipper altså inn en tredjepart. Jeg synes det er betenkelig at staten på denne måten bidrar til å rokke ved tillitsforholdet mellom kunder og leverandører.
Samfunnet er avhengig av at folk har tiltro til bruk av ny teknologi. Innenfor servicenæringen skjer det mye spennende innovasjon som omfatter ny teknologi. Vi ser det innen renhold, vakt/sikkerhet og ikke minst i helse-og omsorgssektoren. Mange er skeptiske til ny teknologi og ser barer farer der andre ser muligheter til å kunne levere nye og bedre tjenester. Jeg er redd for at dette direktivet kan gjøre folk mer skeptiske til ny teknologi. Hvis det sprer seg en oppfatning om at man aldri er helt privat når man tar i bruk nye muligheter ved IKT – og at alle de spennende mulighetene ved RFID for eksempel, betyr det samme som økt overvåking fra statens side, så tror jeg vi beveger oss i helt feil retning.
Vi trenger næringsvennlig lovgivning som styrker, ikke svekker, tillitsforholdet mellom bedrifter og kunder. Og vi trenger politikk for fornying av offentlig sektor som ser mulighetene som ligger i ny teknologi. Våre bedrifter er klare og ønsker seg en offentlig sektor som etterspør innovasjon i tjenestesektoren.
Noe å lære av svensk ”skattelette til de rike”?
08.04.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Alt som kan bidra til å skape gode og hvite jobber i den store tjenestektoren er bra, skrev Mona Sahlin, de svenske Sosialdemokratenes partileder i sin bok ”Med mina ord” fra 1996. Dette blir hun nå minnet om i den pågående svenske debatten om skattefradrag for tjenester utført i hjemmet (typisk renhold og barnepass), det såkalte RUT-avdraget og skattefradraget for håndverkstjenester (ROT-avdraget). Debatten er i høyeste grad interessant også for oss. I Sverige går konfliktlinjene på tvers av den tradisjonelle skillelinjen mellom høyre og venstre. Typisk skepsis fra høyresiden mot ”uthulling” i skattesystemet er nå en del av venstreopposisjonens argumentasjon. En mye brukt innvending mot ordningen er at det først og fremst er de som tjener mest som benytter seg av fradraget. Man subsidier en fra før av kjøpesterk og liten del av befolkningen. Mona Sahlin parerte denne innvendingen i sin bok ved å vise til at det samme gjelder for operabesøk. Det faktum at ikke alle har mulighet til å benytte seg av et tilbud er ikke et godt argument for at tilbudet ikke bør eksistere, mente Sosialdemokratenes leder i 1996. Det er vanskelig å være uenig. Men, tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) viser at det er lite hold i påstanden om subsidiene til dem med tykkest lommebok. Kjøperne av tjenester finnes i alle inntektsgrupper, og den gruppen som i størst grad benytter seg av ordningene er barnefamilier med helt gjennomsnittlig inntekt.
Et hovedpoeng for Sahlin var å bidra til bedre arbeidsforhold gjennom å gjøre et i all hovedsak svart arbeidsmarked for renholdstjenester hvitt. Sosialdemokratenes allianse med det ytterliggående partiet Vänstern foran høstens riksdagsvalg, har antagelig bidratt til Sahlins helomvending i saken. I LO mener man at skattefradrag for håndverkstjenester er bra (ROT-avdrag), men man er skeptiske til fradrag for kjøp av tjenester i hjemmet. Mona Sahlin kommenterte denne inkonsistente holdningen i sin bok: ”Å subsidiere en bygningsarbeider som bygger om kjøkkenet er helt ok. Men å subsidiere en person til å holde kjøkkenet rent er tydeligvis ikke ok”. Noen har hevdet at denne inkonsistensen forteller noe om opposisjonens syn på typiske kvinneyrker.
Saken seiler opp som sentral i valgkampen. Regjeringspartiene viser til at ordningen, som har eksistert siden 2007 (for tjenester i hjemmet) og 2008 (håndverkstjenester), har bidratt til å gjøre tusenvis av jobber hvite. Ordningen har også bidratt til nyetableringer i næringslivet – ikke minst har mange kvinner startet egne bedrifter. Byggenæringen viser til at skattefradraget har sikret 15000 jobber i næringen. For tjenester i hjemmet viser tall fra Almega, søsterorganisasjonene til NHO Service, at det i dag er rundt 11000 registrerte (hvite) jobber i sektoren. Til sammenligning var det bare noen få hundre registrerte arbeidstakere i denne sektoren før skattefradraget ble innført. Regjeringen mener nå at erfaringene er så gode at fradragsordningene bør utvides. Opposisjonen derimot har lovt å fjerne skattefradragene dersom de vinner høstens valg.
De svenske erfaringene er så interessante at vi bør se nøye på dem. Ordningene har i praksis bidratt til å oppgradere verdien av arbeid.
Vår regjering gjør allerede en prisverdig innsats mot svart arbeid og for ordnede arbeidsforhold. Det kommende ID-kortet for renholdere er f.eks et virkemiddel som ifølge arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte, bedre konkurransevilkår for seriøse renholdsbedrifter. I tillegg blir det enklere for innkjøpere å sjekke om bedriften de kjøper renhold fra er en seriøs bedrift. NHO Service har hele tiden vært en pådriver for innføring av et slikt ID-kort. Men, vi bør ikke stoppe der. De svenske erfaringene er så interessante at de fortjener oppmerksomhet.
Hva om vi gjorde noe tilsvarende i Norge? Våre beregninger viser at en tilsvarende ordning som den svenske, for renholdstjenester alene, ville gitt staten over 300 millioner i økte skatteinntekter som en følge av at svart arbeid blir hvitt. Vi har forutsatt et lavere fradrag enn i Sverige og at omfanget av renholdstjenester i hjemmene er omtrent halvparten av det svenske.
Hvis skatteincentiver kan bidra til bedre arbeidsplasser i sektorer hvor vi vet at svart arbeid er utbredt, praktisk hjelp i hjemmet til folk som trenger det, entreprenørskap og ikke minst skatteinntekter, så er dette ordninger som burde være gjenstand for debatt også på vår side av kjølen
