Arbeiderpartiet og valgfrihet
17.08.12 | Valgfrihet | Ingen kommentarer
Det er interessant å lese Hadia Tajiks tanker om velferdsreformer i dagens utgave av Klassekampen. Hun leder partiets programkomité for velferd. Til Klassekampen sier hun at frihet for enkeltindividet er sosialdemokratiets viktigste verdi. Og videre at sosialdemokratiet ikke kan være mer enn en tilrettelegger, og at folk så må ta sine egne valg og leve sine egne liv.
Det høres bra ut, men spørsmålet er om dette kun er tom retorikk? Jeg tenker da på Arbeiderpartiets motstand mot å slippe til private bedrifter i omsorgen og gi folk reell valgfrihet. Dersom Arbeiderpartiet mener alvor med sin nye retorikk, så bør de også modernisere velferdspolitikken sin i retning av mer valgfrihet.
I Sverige ble det vedtatt en nasjonal valgfrihetsreform i 2009. I kjølvannet har man sett at mange kommuner styrt av Ap’s søsterparti Socialdemokraterna har valgt å innføre valgfrihet i velferden. Mens Socialdemokraternas medlemmer i Riksdagen har kjempet en ideologisk kamp mot valgfrihetsreformen, så har altså partiets kommunepolitikere utvist mer pragmatisme. For øvrig viste en undersøkelse at 78% av velgerne til Socialdemokraterna sier ja til valgfrihet.
Valgfrihetsreformen i Sverige har vært en suksess. Nye legesenter (vårdcentraler) har blitt startet over hele landet, og innvendingen om at valgfriheten kun kommer storbybeboere til gode har blitt gjort ettertrykkelig til skamme. 80% av Sveriges innbyggere har nå mulighet til å velge en annen legesenter enn den som ligger nærmest. Og alternativet ligger høyst 5 minutter unna med bil. Tre av fire opplever at de har gjort et aktivt valg av legesenter.
Jeg har aldri forstått Arbeiderpartiets hardnakkede motstand mot å slippe til private bedrifter i omsorgen. Etter mitt syn burde sosialdemokratiet være mest opptatt av hvilke rettigheter og tjenester man ønsker å tilby innbyggerne, og mindre opptatt av hvem som utfører tjenestene. Likhet er et sosialdemokratisk prinsipp. Så lenge det offentlige har ansvaret for og betaler for tjenestene, så burde det utvises pragmatisme i forhold til hvem som leverer de samme tjenestene.
Arbeiderpartiet har dessverre lyttet for mye til argumentene fra Fagforbundet om at private gir dårligere eldreomsorg og dårligere arbeidsbetingelser for de ansatte. Men er det slik? Selvfølgelig ikke. Lederen for den svenske fagforeningen Kommunal, Annelie Nordström, uttaler i dagens utgave av Finansavisen at “private selskaper gir ikke vesentlig dårligere arbeidsbetingelser eller omsorgstilbud.” Hun organiserer 140.000 medlemmer i privat omsorg, og vet sånn sett hva hun snakker om. Kommunal er den svenske søsterorganisasjonen til Fagforbundet.
Arbeiderpartiet bør altså lytte mindre på Fagforbundet og mer på innbyggerne i norske kommuner som etterspør valgfrihet. Hadia Tajik sier at sosialdemokratiet ikke kan være mer enn en tilrettelegger, og at folk så må ta sine egne valg og leve sine egne liv. Det kan jo tolkes dithen at det offentlige definerer innhold og kvalitet på tjenestene, finansierer og kontrollerer, men at ulike leverandører (offentlige, ideelle og private) leverer og tilbyr alternativer som folk kan velge blant.
