Noe å lære av svensk ”skattelette til de rike”?
08.04.10 | Annet | Ingen kommentarer
Alt som kan bidra til å skape gode og hvite jobber i den store tjenestektoren er bra, skrev Mona Sahlin, de svenske Sosialdemokratenes partileder i sin bok ”Med mina ord” fra 1996. Dette blir hun nå minnet om i den pågående svenske debatten om skattefradrag for tjenester utført i hjemmet (typisk renhold og barnepass), det såkalte RUT-avdraget og skattefradraget for håndverkstjenester (ROT-avdraget). Debatten er i høyeste grad interessant også for oss. I Sverige går konfliktlinjene på tvers av den tradisjonelle skillelinjen mellom høyre og venstre. Typisk skepsis fra høyresiden mot ”uthulling” i skattesystemet er nå en del av venstreopposisjonens argumentasjon. En mye brukt innvending mot ordningen er at det først og fremst er de som tjener mest som benytter seg av fradraget. Man subsidier en fra før av kjøpesterk og liten del av befolkningen. Mona Sahlin parerte denne innvendingen i sin bok ved å vise til at det samme gjelder for operabesøk. Det faktum at ikke alle har mulighet til å benytte seg av et tilbud er ikke et godt argument for at tilbudet ikke bør eksistere, mente Sosialdemokratenes leder i 1996. Det er vanskelig å være uenig. Men, tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) viser at det er lite hold i påstanden om subsidiene til dem med tykkest lommebok. Kjøperne av tjenester finnes i alle inntektsgrupper, og den gruppen som i størst grad benytter seg av ordningene er barnefamilier med helt gjennomsnittlig inntekt.
Et hovedpoeng for Sahlin var å bidra til bedre arbeidsforhold gjennom å gjøre et i all hovedsak svart arbeidsmarked for renholdstjenester hvitt. Sosialdemokratenes allianse med det ytterliggående partiet Vänstern foran høstens riksdagsvalg, har antagelig bidratt til Sahlins helomvending i saken. I LO mener man at skattefradrag for håndverkstjenester er bra (ROT-avdrag), men man er skeptiske til fradrag for kjøp av tjenester i hjemmet. Mona Sahlin kommenterte denne inkonsistente holdningen i sin bok: ”Å subsidiere en bygningsarbeider som bygger om kjøkkenet er helt ok. Men å subsidiere en person til å holde kjøkkenet rent er tydeligvis ikke ok”. Noen har hevdet at denne inkonsistensen forteller noe om opposisjonens syn på typiske kvinneyrker.
Saken seiler opp som sentral i valgkampen. Regjeringspartiene viser til at ordningen, som har eksistert siden 2007 (for tjenester i hjemmet) og 2008 (håndverkstjenester), har bidratt til å gjøre tusenvis av jobber hvite. Ordningen har også bidratt til nyetableringer i næringslivet – ikke minst har mange kvinner startet egne bedrifter. Byggenæringen viser til at skattefradraget har sikret 15000 jobber i næringen. For tjenester i hjemmet viser tall fra Almega, søsterorganisasjonene til NHO Service, at det i dag er rundt 11000 registrerte (hvite) jobber i sektoren. Til sammenligning var det bare noen få hundre registrerte arbeidstakere i denne sektoren før skattefradraget ble innført. Regjeringen mener nå at erfaringene er så gode at fradragsordningene bør utvides. Opposisjonen derimot har lovt å fjerne skattefradragene dersom de vinner høstens valg.
De svenske erfaringene er så interessante at vi bør se nøye på dem. Ordningene har i praksis bidratt til å oppgradere verdien av arbeid.
Vår regjering gjør allerede en prisverdig innsats mot svart arbeid og for ordnede arbeidsforhold. Det kommende ID-kortet for renholdere er f.eks et virkemiddel som ifølge arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte, bedre konkurransevilkår for seriøse renholdsbedrifter. I tillegg blir det enklere for innkjøpere å sjekke om bedriften de kjøper renhold fra er en seriøs bedrift. NHO Service har hele tiden vært en pådriver for innføring av et slikt ID-kort. Men, vi bør ikke stoppe der. De svenske erfaringene er så interessante at de fortjener oppmerksomhet.
Hva om vi gjorde noe tilsvarende i Norge? Våre beregninger viser at en tilsvarende ordning som den svenske, for renholdstjenester alene, ville gitt staten over 300 millioner i økte skatteinntekter som en følge av at svart arbeid blir hvitt. Vi har forutsatt et lavere fradrag enn i Sverige og at omfanget av renholdstjenester i hjemmene er omtrent halvparten av det svenske.
Hvis skatteincentiver kan bidra til bedre arbeidsplasser i sektorer hvor vi vet at svart arbeid er utbredt, praktisk hjelp i hjemmet til folk som trenger det, entreprenørskap og ikke minst skatteinntekter, så er dette ordninger som burde være gjenstand for debatt også på vår side av kjølen
