Datalagringsdirektivet svekker tilliten mellom bedrifter og kunder
15.04.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Debatten om EUs datalagringsdirektiv raser videre. Regjeringens høringsfrist er ute. To av regjeringspartiene er mot direktivet. I opposisjonen er FrP motstandere av direktivet og i Høyre er meningene sterkt delte. Faren for å sette EØS-avtalen i spill trekkes frem som et viktig hensyn blant dem i Høyre som er for direktivet. Juridiske eksperter har i betenkninger avvist at EØS-avtalen står i fare ved et eventuelt norsk veto. Og vi må ikke glemme medlemsland i EU har latt være å innføre direktivet i nasjonal rett.
En side ved debatten som har fått lite oppmerksomhet er hensynet til næringslivet. Det er noen som må gjøre jobben når det offentlige vil samle inn og lagre inn enorme mengder av trafikkdata. Teleoperatørene og leverandører av internettjenester er de som må gjøre jobben dersom direktivet blir implementert i norsk rett. Denne tjenesten som de private selskapene dermed blir pålagt må de også kunne forvente betaling for. Når Telenor, NetCom eller andre skal lagre informasjon om sine kunder, som de ikke trenger for å kunne utføre den avtalte tjeneste, så er det for meg helt opplagt at dette er noe staten må betale for. Så langt er det uklart hvem regjeringen mener bør ta regningen for datalagringen, og praksis varierer i EU-landene.
I næringslivet er tillit selvsagt helt grunnleggende. Bedriftene er avhengige av kundenes tillit. Hele poenget med merkevarer er jo nettopp tillit. Telenor, NetCom og de andre som blir berørt av direktivet har inngått et tillitsforhold til sine kunder – en kontrakt mellom to parter. Med datalagringsdirektivet pålegges tele-og internettselskapene å gi fra seg informasjon om sine kunder til staten. Man slipper altså inn en tredjepart. Jeg synes det er betenkelig at staten på denne måten bidrar til å rokke ved tillitsforholdet mellom kunder og leverandører.
Samfunnet er avhengig av at folk har tiltro til bruk av ny teknologi. Innenfor servicenæringen skjer det mye spennende innovasjon som omfatter ny teknologi. Vi ser det innen renhold, vakt/sikkerhet og ikke minst i helse-og omsorgssektoren. Mange er skeptiske til ny teknologi og ser barer farer der andre ser muligheter til å kunne levere nye og bedre tjenester. Jeg er redd for at dette direktivet kan gjøre folk mer skeptiske til ny teknologi. Hvis det sprer seg en oppfatning om at man aldri er helt privat når man tar i bruk nye muligheter ved IKT – og at alle de spennende mulighetene ved RFID for eksempel, betyr det samme som økt overvåking fra statens side, så tror jeg vi beveger oss i helt feil retning.
Vi trenger næringsvennlig lovgivning som styrker, ikke svekker, tillitsforholdet mellom bedrifter og kunder. Og vi trenger politikk for fornying av offentlig sektor som ser mulighetene som ligger i ny teknologi. Våre bedrifter er klare og ønsker seg en offentlig sektor som etterspør innovasjon i tjenestesektoren.
Noe å lære av svensk ”skattelette til de rike”?
08.04.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Alt som kan bidra til å skape gode og hvite jobber i den store tjenestektoren er bra, skrev Mona Sahlin, de svenske Sosialdemokratenes partileder i sin bok ”Med mina ord” fra 1996. Dette blir hun nå minnet om i den pågående svenske debatten om skattefradrag for tjenester utført i hjemmet (typisk renhold og barnepass), det såkalte RUT-avdraget og skattefradraget for håndverkstjenester (ROT-avdraget). Debatten er i høyeste grad interessant også for oss. I Sverige går konfliktlinjene på tvers av den tradisjonelle skillelinjen mellom høyre og venstre. Typisk skepsis fra høyresiden mot ”uthulling” i skattesystemet er nå en del av venstreopposisjonens argumentasjon. En mye brukt innvending mot ordningen er at det først og fremst er de som tjener mest som benytter seg av fradraget. Man subsidier en fra før av kjøpesterk og liten del av befolkningen. Mona Sahlin parerte denne innvendingen i sin bok ved å vise til at det samme gjelder for operabesøk. Det faktum at ikke alle har mulighet til å benytte seg av et tilbud er ikke et godt argument for at tilbudet ikke bør eksistere, mente Sosialdemokratenes leder i 1996. Det er vanskelig å være uenig. Men, tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) viser at det er lite hold i påstanden om subsidiene til dem med tykkest lommebok. Kjøperne av tjenester finnes i alle inntektsgrupper, og den gruppen som i størst grad benytter seg av ordningene er barnefamilier med helt gjennomsnittlig inntekt.
Et hovedpoeng for Sahlin var å bidra til bedre arbeidsforhold gjennom å gjøre et i all hovedsak svart arbeidsmarked for renholdstjenester hvitt. Sosialdemokratenes allianse med det ytterliggående partiet Vänstern foran høstens riksdagsvalg, har antagelig bidratt til Sahlins helomvending i saken. I LO mener man at skattefradrag for håndverkstjenester er bra (ROT-avdrag), men man er skeptiske til fradrag for kjøp av tjenester i hjemmet. Mona Sahlin kommenterte denne inkonsistente holdningen i sin bok: ”Å subsidiere en bygningsarbeider som bygger om kjøkkenet er helt ok. Men å subsidiere en person til å holde kjøkkenet rent er tydeligvis ikke ok”. Noen har hevdet at denne inkonsistensen forteller noe om opposisjonens syn på typiske kvinneyrker.
Saken seiler opp som sentral i valgkampen. Regjeringspartiene viser til at ordningen, som har eksistert siden 2007 (for tjenester i hjemmet) og 2008 (håndverkstjenester), har bidratt til å gjøre tusenvis av jobber hvite. Ordningen har også bidratt til nyetableringer i næringslivet – ikke minst har mange kvinner startet egne bedrifter. Byggenæringen viser til at skattefradraget har sikret 15000 jobber i næringen. For tjenester i hjemmet viser tall fra Almega, søsterorganisasjonene til NHO Service, at det i dag er rundt 11000 registrerte (hvite) jobber i sektoren. Til sammenligning var det bare noen få hundre registrerte arbeidstakere i denne sektoren før skattefradraget ble innført. Regjeringen mener nå at erfaringene er så gode at fradragsordningene bør utvides. Opposisjonen derimot har lovt å fjerne skattefradragene dersom de vinner høstens valg.
De svenske erfaringene er så interessante at vi bør se nøye på dem. Ordningene har i praksis bidratt til å oppgradere verdien av arbeid.
Vår regjering gjør allerede en prisverdig innsats mot svart arbeid og for ordnede arbeidsforhold. Det kommende ID-kortet for renholdere er f.eks et virkemiddel som ifølge arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte, bedre konkurransevilkår for seriøse renholdsbedrifter. I tillegg blir det enklere for innkjøpere å sjekke om bedriften de kjøper renhold fra er en seriøs bedrift. NHO Service har hele tiden vært en pådriver for innføring av et slikt ID-kort. Men, vi bør ikke stoppe der. De svenske erfaringene er så interessante at de fortjener oppmerksomhet.
Hva om vi gjorde noe tilsvarende i Norge? Våre beregninger viser at en tilsvarende ordning som den svenske, for renholdstjenester alene, ville gitt staten over 300 millioner i økte skatteinntekter som en følge av at svart arbeid blir hvitt. Vi har forutsatt et lavere fradrag enn i Sverige og at omfanget av renholdstjenester i hjemmene er omtrent halvparten av det svenske.
Hvis skatteincentiver kan bidra til bedre arbeidsplasser i sektorer hvor vi vet at svart arbeid er utbredt, praktisk hjelp i hjemmet til folk som trenger det, entreprenørskap og ikke minst skatteinntekter, så er dette ordninger som burde være gjenstand for debatt også på vår side av kjølen
ID-kort og registrering for renholdsbedrifter.
10.03.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Regjeringen har nå sendt ut på høring en ordning med ID-kort for renholdere og offentlig registrering av bedriftene de er ansatt i. Det er vi veldig fornøyd med etter å ha jobbet for dette i flere år.
Bedrifter som kommer og går, uten kontroll og identitet med unndragelser av kostnader til fellesskapet som forretningside, er bransjens største trussel.
Men, og det er ofte et men, blir ordningen stram nok?
I dag er det ganske omfattende krav i lov og forskrift for å drive lovlig renholdsvirksomhet. NHO Service mener at et offentlig register som fort blir oppfattet/bruk som alibi for ordenlighet, burde innbære en forsvarlig kontroll av at virksomhetene lever opp til disse kravene. Det ligger det ikke an til i den foreslåtte ordningen. Og det skuffer partene i arbeidslivet. Likevel er dette et viktig skritt for å identifisere aktørene i bransjen, og å kunne se om en renholder man møter hvor som helst, har sine grunnleggende papirer i orden. Ordningen står og faller på at den blir fulgt opp med kontroll og sanksjoner. Det er vi villige til å bidra til.
Noen må ta regningen
10.03.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Etter å ha forhandlet overenskomster for servicesektoren i 20 år, kan jeg ikke huske et oppgjør som ikke har hatt ekstra fokus på kvinner og såkalte lavtlønna. Og veksten i disse lønninger har da også vært bra på vårt område. I tider med god økonomisk vekst og kamp om arbeidskraften, har det heller ikke manglet på vilje hos våre medlemmer og deres kunder til å bidra i så måte. Men nå står vi overfor en vanskeligere situasjon.
Ansvarlige krefter i LO er bevisste på industriens behov for et moderat lønnsoppgjør. Men samtidig snakkes det varmt for nok engang å løfte kvinner og de lavtlønnede. Blant de er flere av våre tariffavtaler. Om de lønninger vi har til personer som hjelpes inn i arbeidsmarkedet for første gang og ofte uten noen formeld utdannelse er lav, kan i høyeste grad diskuteres. En gammel ordning med garanti om 85% av gjennomsnittslønn i industrien hadde nok en annen innretning den gang industrien var bredt bemannet, enn i dag hvor nyrekrutteringen er liten og andel høytlønnede operatører av vital betydning utgjør lønnsmassen.
Vårt problem er at nettopp industrien og det offentlige må tåle å bære servicenæringens lønnsvekst, uansett hvor edle motivene er. Gjør og vil de det?
I Asker skal alle ha det like dårlig mener politikere.
19.01.10 | Annet | Ingen kommentarer.
De private tilbydere av hjemmetjenester i Asker må ikke tilby mer og bedre tjenester enn de kommunalt ansatte, mener bl.a. Torbjørn Løvås (AP). (Budstikka 18.01.01) I hans øyne er det konkurransevridning. I mine øyne er det galskap og veien til skikkelig klasseskille hvis det offentlige tilbudet tøyles, og man tror de private vil legge lista like lavt.
Da blir offentlige velferdstjenester en løsning for de svake grupper, mens andre vil koste på seg andre og bedre løsninger. Det vil ramme også offentlige arbeidstakere.
La heller private og offentlige løsninger utfordre hverandre i konkurranse om brukernes gunst. La borgerne kjøpe tilleggstjenester av begge parter ut over det som er samfunnets grunnleveranse.
Svenskene får regelsykdom i Norge.
12.01.10 | Annet | Ingen kommentarer.
Snakke forleden med en i et bemanningsfirma som rekrutterer mange unge svensker. Han fortalte noe interessant. I begynnelsen er svenskene både friske og arbeidsvillige. Men da de oppdager at man i Norge kan være borte fra jobben uten trekk i lønn, kommer sykefraværet i takt med regler om bruk av egenmeldinger osv. En svenske som hadde misstolket reglene og ble trukket i lønn utalte: Da kunne jeg jo gått på jobben.
Noe å tenke på i en vanskelig sykefraværsdebatt.
Sykelønnsordningen retter baker for smed.
01.12.09 | Annet | Ingen kommentarer.
Det er snakk om at sykefravær bør koste arbeidsgiverne mer, og det hele skal bli et nullspill ved at arbeidsgiveravgiften eller annen generell beskatning reduseres tilsvarende. Jeg hadde hatt forståelse for det hvis det var slik at arbeidsgiver hadde reell mulighet til å påvirke sykefraværet.
Men realiteten er vel at veldig mye av skader og andre lidelser som bidrar til sykefravær skjer utenfor arbeidsforholdet. Med andre ord mer fritid, desto større sjanse for skader og sykefravær. Er det ikke slik at vi i arbeidslivet er mer påpasset enn utenfor. Årlig dør det folk på Hvaler som faller ned fra hytter og svaberg osv. Det hjelper lite med verneombud og HMS-tiltak i arbeidslivet da. Vi har fått yrkesskadeforsikring som skulle graderes i forhold til HMS nivået i bedriften, IA avtale, obligatorisk BHT, verneordninger etc. Men hva hjelper det på arbeidsmoralen og risikofylt fritid.
Er det da ikke å rette baker for smed når arbeidsgivere skal straffes for forhold de ikke rår over?
Konkurranseutsett Hjelpemiddelssentralene
27.10.09 | Annet | Ingen kommentarer.
I dagens Dagsavis (27.10.09)er det stort oppslag om inneffektiviteten i Hjelpemiddelapparatet, foranlediget av kronikk fra tidligere leder for Hjelpemiddelsentralen, Robert Rustad. Svakhetene i systemet er ikke overraskende for en tjeneste som etter hvert er så omfattende, og som ikke har blitt utfordret av alternative løsninger over mange år.
I Stockholm har bedriften Sodexo drevet hjelpemiddelsentralen fra 2003 og omsetter for 340 millioner. Totalmarkedet er på 3,4 milliarder hvis man holder ortopedi, syn og hørsel utenfor.
Bruk av ny ledelseskultur og forretningsmodell, bedret innkjøp, ny datastyring og servicestrategi har medført at lenet (fylket) har spart minst 10 % samtidig som leveransetid, service og responstid er redusert dramatisk.
Det sier seg selv at med et slikt omfang som det er av hjelpemidler i omløp, er det store gevinster å hente både økonomisk og i livskvalitet ved god logistikk, oppfølge og vedlikehold osv.
Våger norske politikere å teste ut alternativer skal vi formidle kontakter.
Politiske prinsipper kan bli ubehagelige når man må møte konsekvensene
22.10.09 | Annet | Ingen kommentarer.
Statsministeren fikk et ubehagelig møte med følelser og realiteter i Stortingets spontanspørretime i går.
På galleriet i Stortinget satt jenter som har fått livsviktig hjelp med spiseforstyrrelser. Dette er en sak jeg har fulgt nøye den siste tiden i Fredrikstad Blad. Jentene kommer fra et privat behandlingstilbud som de frykter vil forsvinne fordi regjeringen rir prinsipper fremfor å tenke pragmatisk. Spørsmålet nå er hvor lenge vi skal lese i dette sorgens kapittel. Begynnelsen på noe nytt ligger i Soria Moria II erklæringen. Her heter det at private helsetilbud kan brukes der det er hensiktsmessig. Det blir spennende å se hva dette skal bety i praksis.
NHO Service er sikre på at våre medlemmer kan bevise fremover at vi er et viktig suplement til den offentlige egenproduksjon av tjenester.
Sånn vil vi ikke ha det
09.09.09 | Annet | Ingen kommentarer.
I dagens VG har Fagforbundet som organiserer de offentligansatte i kommuner, en helsides annonse. ”Sånn vil vi ikke ha det” sier de og skisserer en eldre dame som står ved skranken i Lykkeboden Sykehjem og får beskjed om at noen akkurat har lagt inn et høyere bud på plassen hennes.
Dette er løgnaktig propaganda som ikke har noen rot i virkeligheten, og som jeg tror de fleste oppgående forstår er et desperat forsøk på å beskytte sin egen medlemsmasse mot mer innovative alternativer.
Men hvordan vil Fagforbundet ha det?
Vil de fortsette å være vernet kommunalt arbeidsmarked, hvor de kan tillate seg høyere lønn og pensjoner enn vanlige borgere, hvor de kan overstyre de folkevalgte, hvor pasienters valgmuligheter ikke er tilstede, hvor tariffer og egeninteresse hos ansatte overstyrer enkeltpersoners døgnrytmer og behov.
Det viktigste ”demokratiet” vi har er retten til å velge i vår egen hverdag. Fagforbundet er for et system hvor alternative valg erstattes med korporative systemer som de forvalter.
Sånn vil vi ikke ha det.
